Svigerfar gjør faenskap

Min svigerfar (nei jeg er ikke gift, men jeg kaller dem nå for svigertigrene mine uansett) er en artig mann med mye rart fore. Jeg ringte han på søndag for å gratulere han med farsdagen, og da kunne han fortelle meg om sine nyeste bedrifter. Svigertigrene mine er begge pensjonister, og kan derfor bo på hytta i lengre perioder. Hytta ligger ikke så langt fra byen de bor i, men langt nok unna til at man får feriefølelse.

Hytta ligger ved en av Norges nordligste fjorder, og sjøen er full av Kamsjatska-krabber. Denne krabbesorten er avlet frem i Russland, og har spredd seg med rekordfart inn i norske farvann. Krabbesorten er utrolig levedyktig, og puler sannsynligvis som kaniner etter mangfoldet og dømme. Her sørpå og nedover i Europa går kjøttet fra denne krabben for mange hundre kroner kiloet, og er regnet for å være en skikkelig delikatesse. Nordpå ligger disse krabbene i stabler oppå hverandre, hele fjordbunnen er full av dem, men siden russerne har monopol på sorten er det ikke lov å fiske dem opp, noe som er frustrerende når du har satt teiner eller (ulovlig) garn og det har satt seg fast 30-40 kamsjatskakrabber.

Svigerfar hadde vært på en kveldstur nede i fjæra, ”for å se korsen det sto til der nede”, og hadde oppdaget at bestanden av kamsjatskakrabber nå hadde steget så mye at de lå bare centimeter fra fjæresteinene. Han begynte derfor å lempe krabbene opp på land med en veistikke(!). Etter å ha fisket krabbekjøtt for en del tusen ved hjelp av denne veistikka tok han det opp til hytta, der svigermor som fungerer som krabbekjøttkoker ikke ble like imponert over den forestående arbeidsmengden.

Svigerfar kom dermed på tanken om å overraske sin hyttenabo. Denne hyttenaboen er kjent for å bare spise pølser, og å være livredd for alt som har med mat eller dyr fra havet å gjøre. Svigerfar lemper dermed en seks-syv krabber på fire-fem kilo hver utenfor hyttedøra til pølseelskeren. Dagen etter kommer denne naboen helt forfær og banker på hyttedøra til svigers. Han kan fortelle at nå har krabbebestanden i fjorden blitt så stor at krabbene har vandret opp på land, ja helt opp til hytta hans, og tatt stand på trammen hans. Svigerfar måtte komme og flytte krabbene, som fremdeles levde i beste velgående, tilbake i sjøen.

Som de fleste fra stedet der kjæresten min kommer fra, kan heller ikke svigerfar få sagt eller gjort samme spøken mange nok ganger. Det ble derfor en del kveldsturer opp til nabohytta med krabbekjøtt for flere tusen kroner. Spøken fungerte like godt dag etter dag. Hver morgen kom en hysterisk hyttenabo ned til svigers og var overbevist om at kamsjatskakrabbene gikk etter en mystisk lukt fra hytta hans. Og har ikke han svigerfar kommet på noe annet fanteri så holder han vel på med det enda.