...barn, heter de ikke det? De sier så utrolig mye rart! I det siste har jeg vært vitne til tre episoder som vitner om dette.
Episode 1
Jeg satt på verandaen tidligere i sommer, koste meg i sola og jobba hjemmefra. På verandaen til naboen var det fullt liv med to unger, mamma og en balje med vann. Jeg har ikke innsyn til naboverandaen, men det er bare en tynn vegg som skiller oss, så jeg klarer å se for meg det meste. De to barna som bor på naboverandaen er bror og søster, på ca tre og fem år, etter hva jeg kan tippe fra der jeg sitter og smuglytter på dem fra verandaen min. Følgende finner sted:
Søster (5) har hjulpet bror (3) med noe.
Mamma: Hva sier du til søster da, bror?
Bror: (tenker) ...takk og pris!
Episode 2
Jeg er på hytta med blant annet gutt (4) som løper rundt barbeint og forteller meg om forrige gang han løp uten sko på beina..
Gutt: En gang vettu, da løp æ barbeint, og DA vettu...
Ullsokk: Mm..?
Gutt: Da løp æ også fikk æ en BARNÅL i foten min!
Ullsokk: Oi! Det var sikkert vondt!
Gutt: Jaa! Det var en kjempe stor! Den var kjempe kjempe kjempestor asså!
Han illustrerer med hendene at barnålen var ca en meter lang.
Ullsokk: Oi, den var bra stor ja!
Gutt: Ja! Det var en skikkelig stor barnål... det var faktisk en voksennål!
Episode 3
Jeg og ullsokkmannen er på besøk hos et vennepar med to barn, bror (6) og søster (3). Ullsokkmannen og venneparmannen bærer et stort skap. Bror studerer på dem med store øyne, og lar blikket gli fra Ullsokkmannen til venneparmannen og tilbakeigjen mange ganger.
Bror: (Halvveis hviskende) Hvem er størst av pappa og Ullsokkmannen?
Ullsokk: Hm... jeg tror Ullsokkmannen er litt høyere, kanskje?
Bror: (enda lavere) nei... jeg mener, hvem er eldst?
Ullsokk: Å, det er pappaen din det.
Bror blir stående å se på mannfolkene leeeeenge.
Bror: (hvisker så det nesten ikke går an å høre) Men... hvorfor er ikke pappa tjukkest...?
tirsdag, juni 30, 2009
søndag, juni 21, 2009
En hyggelig mail!
Denne ramlet ned i innboksen min her en dag:
Vær du er Herren valgt å redde meg og min sent foreldrenes formue fra hånd fiender. Jeg Rosemarie Bamba, en 16 år gammel jente og den eneste barn av sen Mr & Mrs Alex Bamba.
Min sent far er en kakao kjøpmann som eksportert 8.500 tonn kakao til Europa og Amerika for hvert år som han høstet i sin kakao plantasjens gården. Det er trist å si at han døde denne januar. Han forgiftet til døde av noen av våre familier slektninger i nyttår feiring på 01.01.2009 og vi kan ikke bekrefte at de faktiske personen som poinsoned ham fordi de spiser sammen i det nye året feiring.
Men vi er sikker på at hans plutselige død ble tenkt av en av våre onkel som er envying ham over sin kakao plantaion gården og kun cleated hat mot meg og min sent far fordi vi arvet den kakao plantaion gården fra vår bestefar og mor døde i sykehus etter å ha gitt mitt fødselen. Før død min sent far på 01.01.2009 han i hemmelighet kalte meg ved sin sykehusseng og sa til meg, burde han ikkje overleve sykdommen. Jeg bør raskt å søke etter en pålitelig person som vil adoptere meg som deres datter og gjøre bruk av $ 4,900,000.00 fire millioner ni hundre tusen dollar han holdt for å trene meg i alle nivå i utdanningen. Etter begravelsen seremonien ble gjennomført, er onkel's startet dra som skal håndtere mitt sent far kakao plantasjens gården og de truer med å drepe meg, som fikk meg til å gå inn skjulested ble ingen av dem vil finne meg igjen fordi jeg ikke kan tåle de onde planer mot meg.
Død min sent far har brakt mye sorg for meg. Jeg søker det haster assistnce å komme dit i landet med $ 4,900,000.00 dollar for å ha et bedre liv med deg.
Vær bør du kontakte meg gjennom dette post rosemarie.bamba@gmail.com
Jeg trenger din råder.
Din datter
Rosemarie Bamba
Hvor heldig er det ikke at denne unge damen fant frem til meg (og google translator!) slik at jeg kan bli hennes stolte adoptivmor? Nå kaller hun meg riktignok HERRE, men snart har hun sikkert lært å si MAMMA, det blir en stor dag! 4 900 000 dollar gjør jo heller ikke vondt, vi kan sikkert få oss noen fine ferieturer. Jeg får vel ta å kjøpe en flybillett til henne og pengene hennes!
Vær du er Herren valgt å redde meg og min sent foreldrenes formue fra hånd fiender. Jeg Rosemarie Bamba, en 16 år gammel jente og den eneste barn av sen Mr & Mrs Alex Bamba.
Min sent far er en kakao kjøpmann som eksportert 8.500 tonn kakao til Europa og Amerika for hvert år som han høstet i sin kakao plantasjens gården. Det er trist å si at han døde denne januar. Han forgiftet til døde av noen av våre familier slektninger i nyttår feiring på 01.01.2009 og vi kan ikke bekrefte at de faktiske personen som poinsoned ham fordi de spiser sammen i det nye året feiring.
Men vi er sikker på at hans plutselige død ble tenkt av en av våre onkel som er envying ham over sin kakao plantaion gården og kun cleated hat mot meg og min sent far fordi vi arvet den kakao plantaion gården fra vår bestefar og mor døde i sykehus etter å ha gitt mitt fødselen. Før død min sent far på 01.01.2009 han i hemmelighet kalte meg ved sin sykehusseng og sa til meg, burde han ikkje overleve sykdommen. Jeg bør raskt å søke etter en pålitelig person som vil adoptere meg som deres datter og gjøre bruk av $ 4,900,000.00 fire millioner ni hundre tusen dollar han holdt for å trene meg i alle nivå i utdanningen. Etter begravelsen seremonien ble gjennomført, er onkel's startet dra som skal håndtere mitt sent far kakao plantasjens gården og de truer med å drepe meg, som fikk meg til å gå inn skjulested ble ingen av dem vil finne meg igjen fordi jeg ikke kan tåle de onde planer mot meg.
Død min sent far har brakt mye sorg for meg. Jeg søker det haster assistnce å komme dit i landet med $ 4,900,000.00 dollar for å ha et bedre liv med deg.
Vær bør du kontakte meg gjennom dette post rosemarie.bamba@gmail.com
Jeg trenger din råder.
Din datter
Rosemarie Bamba
Hvor heldig er det ikke at denne unge damen fant frem til meg (og google translator!) slik at jeg kan bli hennes stolte adoptivmor? Nå kaller hun meg riktignok HERRE, men snart har hun sikkert lært å si MAMMA, det blir en stor dag! 4 900 000 dollar gjør jo heller ikke vondt, vi kan sikkert få oss noen fine ferieturer. Jeg får vel ta å kjøpe en flybillett til henne og pengene hennes!
søndag, juni 14, 2009
torsdag, juni 11, 2009
Samtaleemner i løpet av en lunsj i akademia
Har kua sju eller fire mager?
Hvordan foregår sorteringssystemet mellom magene til kua?
Hvor mange tvekjønna dyr har vi? (hyene og en eller annen fisk. Noen insisterte dessuten på måke.)
Må ei ku få en kalv før den blir ei melkeku? Og føler kua det som et overgrep at den må amme en stor melkebil resten av sitt liv?
Får man kjøpt bjørkeved i Provence?
Hadde urmoren vår Ida blindtarm?
Og hvor mange mager hadde hun?
Hvorfor har menn brystvorter?
Var urmennesket tvekjønnet?
Kan man bæsje uten å tisse?
Og sånn går dagene.
Hvordan foregår sorteringssystemet mellom magene til kua?
Hvor mange tvekjønna dyr har vi? (hyene og en eller annen fisk. Noen insisterte dessuten på måke.)
Må ei ku få en kalv før den blir ei melkeku? Og føler kua det som et overgrep at den må amme en stor melkebil resten av sitt liv?
Får man kjøpt bjørkeved i Provence?
Hadde urmoren vår Ida blindtarm?
Og hvor mange mager hadde hun?
Hvorfor har menn brystvorter?
Var urmennesket tvekjønnet?
Kan man bæsje uten å tisse?
Og sånn går dagene.
mandag, juni 08, 2009
ÅHÅI!
Etter to år... og litt til... kom jeg plutselig inn på bloggen min igjen. Grunnen til fraværet har vært mange, men den grunnen som ble mer og mer dominerende var vel at passordet var som visket bort fra hjernen min. Og ikke nok med det, e-postadressen jeg hadde registrert på blogspot var den jeg hadde som student, så den har vært slettet lenge. Altså var det ikke noe alternativ å få sendt et nytt passord. Og gjett om jeg har prøvd mange alternativer for passord! Jeg har vridd hjernen! Men i kveld, etter å ha tatt meg en velfortjent øl, og latt hjernen sløves av diverse dårlige tv-program (Playboyjentene surret og gikk visst i bakgrunnen her en stund...grøss) klikket det plutselig på plass. Den store magiske forskjellen var at det skulle være en stor bokstav.
Så da sitter jeg her. Jeg kan blogge.
Hjernen er tom.
Jeg har ikke en eneste leser lenger.
Alle tidligere bloggideer er forduftet.
Det kommer til å ta litt tid å ta opp tråden. Men jeg har lest trofast (men null kommentering dog) i alle de gamle bloggene jeg brukte å følge med på. Selv om noen har forsvunnet. (Hvor ble det a Ragnhild? Og Kirsebæret, som var den første bloggen jeg ble hekta på?) Heldigvis er Mattisborgen med Røverdattera og den onde giraffen og Monika og Bugz/Nirkatu/Nasita enda på den store verdensveven.
Og med meg er alt ved det samme, bortsett fra at det meste er forandret. Gift, leilighetseiende og i jobb er vel de største forandringene.
Så får vi se om det blir to år til neste gang.
/Ullsokk
Så da sitter jeg her. Jeg kan blogge.
Hjernen er tom.
Jeg har ikke en eneste leser lenger.
Alle tidligere bloggideer er forduftet.
Det kommer til å ta litt tid å ta opp tråden. Men jeg har lest trofast (men null kommentering dog) i alle de gamle bloggene jeg brukte å følge med på. Selv om noen har forsvunnet. (Hvor ble det a Ragnhild? Og Kirsebæret, som var den første bloggen jeg ble hekta på?) Heldigvis er Mattisborgen med Røverdattera og den onde giraffen og Monika og Bugz/Nirkatu/Nasita enda på den store verdensveven.
Og med meg er alt ved det samme, bortsett fra at det meste er forandret. Gift, leilighetseiende og i jobb er vel de største forandringene.
Så får vi se om det blir to år til neste gang.
/Ullsokk
Abonner på:
Innlegg (Atom)