sånne der små mennesker...

...barn, heter de ikke det? De sier så utrolig mye rart! I det siste har jeg vært vitne til tre episoder som vitner om dette.

Episode 1
Jeg satt på verandaen tidligere i sommer, koste meg i sola og jobba hjemmefra. På verandaen til naboen var det fullt liv med to unger, mamma og en balje med vann. Jeg har ikke innsyn til naboverandaen, men det er bare en tynn vegg som skiller oss, så jeg klarer å se for meg det meste. De to barna som bor på naboverandaen er bror og søster, på ca tre og fem år, etter hva jeg kan tippe fra der jeg sitter og smuglytter på dem fra verandaen min. Følgende finner sted:

Søster (5) har hjulpet bror (3) med noe.

Mamma: Hva sier du til søster da, bror?

Bror: (tenker) ...takk og pris!


Episode 2
Jeg er på hytta med blant annet gutt (4) som løper rundt barbeint og forteller meg om forrige gang han løp uten sko på beina..

Gutt: En gang vettu, da løp æ barbeint, og DA vettu...

Ullsokk: Mm..?

Gutt: Da løp æ også fikk æ en BARNÅL i foten min!

Ullsokk: Oi! Det var sikkert vondt!

Gutt: Jaa! Det var en kjempe stor! Den var kjempe kjempe kjempestor asså!

Han illustrerer med hendene at barnålen var ca en meter lang.

Ullsokk: Oi, den var bra stor ja!

Gutt: Ja! Det var en skikkelig stor barnål... det var faktisk en voksennål!


Episode 3
Jeg og ullsokkmannen er på besøk hos et vennepar med to barn, bror (6) og søster (3). Ullsokkmannen og venneparmannen bærer et stort skap. Bror studerer på dem med store øyne, og lar blikket gli fra Ullsokkmannen til venneparmannen og tilbakeigjen mange ganger.

Bror: (Halvveis hviskende) Hvem er størst av pappa og Ullsokkmannen?

Ullsokk: Hm... jeg tror Ullsokkmannen er litt høyere, kanskje?

Bror: (enda lavere) nei... jeg mener, hvem er eldst?

Ullsokk: Å, det er pappaen din det.

Bror blir stående å se på mannfolkene leeeeenge.

Bror: (hvisker så det nesten ikke går an å høre) Men... hvorfor er ikke pappa tjukkest...?