ÅHÅI!

Etter to år... og litt til... kom jeg plutselig inn på bloggen min igjen. Grunnen til fraværet har vært mange, men den grunnen som ble mer og mer dominerende var vel at passordet var som visket bort fra hjernen min. Og ikke nok med det, e-postadressen jeg hadde registrert på blogspot var den jeg hadde som student, så den har vært slettet lenge. Altså var det ikke noe alternativ å få sendt et nytt passord. Og gjett om jeg har prøvd mange alternativer for passord! Jeg har vridd hjernen! Men i kveld, etter å ha tatt meg en velfortjent øl, og latt hjernen sløves av diverse dårlige tv-program (Playboyjentene surret og gikk visst i bakgrunnen her en stund...grøss) klikket det plutselig på plass. Den store magiske forskjellen var at det skulle være en stor bokstav.

Så da sitter jeg her. Jeg kan blogge.

Hjernen er tom.

Jeg har ikke en eneste leser lenger.

Alle tidligere bloggideer er forduftet.


Det kommer til å ta litt tid å ta opp tråden. Men jeg har lest trofast (men null kommentering dog) i alle de gamle bloggene jeg brukte å følge med på. Selv om noen har forsvunnet. (Hvor ble det a Ragnhild? Og Kirsebæret, som var den første bloggen jeg ble hekta på?) Heldigvis er Mattisborgen med Røverdattera og den onde giraffen og Monika og Bugz/Nirkatu/Nasita enda på den store verdensveven.

Og med meg er alt ved det samme, bortsett fra at det meste er forandret. Gift, leilighetseiende og i jobb er vel de største forandringene.

Så får vi se om det blir to år til neste gang.

/Ullsokk