Livet på lesesalen

Min lesesal er som et eget lite samfunn inne på campus. Her har vi våre egne skrevne og uskrevne regler. De mest selvsagte reglene, de fleste av dem også skrevet ned, er ting som:

-Ha mobilen på lydløs (her mener noen av at det er greit med vibrasjon, mens andre (jeg) ikke våger meg ut på vibrasjonsmarken)
-Ha laptopen på lydløs (ingen har dødd av et pip i ny og ned, men gud så pinlig når du går inn på en site med bakgrunnsmusikk…)
-Ikke prat (hvisking i moderate mengder er greit om du skulle være så heldig å ha blitt plassert på samme lesesal som andre du kjenner)
-Ta for guds skyld ikke mobilen om den ringe før du er ute av lesesalen, eller i det minste på vei ut (selv bruker jeg ”venttosekunderjegerpålesesalen” hvisking. Fungerer hver gang)
-Ingen hamring, knepping eller klonking med gjenstand på annen gjenstand (for guds skyld!)
-NEI, din lesesalsplass strekker seg ikke ut over naboens plass…

Dette er vårt lille lesesalsherbariums egen kardemommelov. Følg den, og du lever. Bryt den, og du …får et stygt blikk kanskje.

Fyll gjerne lesesalsplassen din med saker og ting som gjør den mer din. Lesesalsplassen din sier noe om hvem du er. Akkurat som å ha smykke på mobilen og tags på jakka, er det viktig at lesesalsplassen din signaliserer din personlighet. Jeg prøver for eksempel å fylle plassen min med mest mulig bøker for å utstråle signaler om intelligens og seriøsitet. At jeg har lest litt i kanskje to av disse bøkene er ikke så nøye, selv om de som sitter her ofte (eller hele tiden virker det som, de flinke jævlene) kanskje har begynt å stusse over alle disse bøkenes egentlige funksjon. Ellers har jeg pyntet opp med en starbuckskopp, instant coofee, te (både bags og løsvekt, man er da fleksibel!) og en eske med kleenex balsam. (Det siste signaliserer at jeg antakelig irriterer vettet av mine samborgere på denne salen med utidige utblåsninger igjennom nesen, men de slipper i alle fall å beskue en rød nese etterpå).
Andre har gått mer drastisk tilverks med å pynte opp sin plass, en gjenganger bilde av kjæresten klistret opp slik at ikke bare en selv men også minst tre andre lett kan beskue denne utkårede som gir plassens eier motivasjon til å lese. Håndkrem er en viktig faktor om du ønsker å signalisere at du tar vare på deg selv, men om du er mann bør denne helst utelates eller eventuelt gjemmes. Andre igjen har dekorert plassen sin med gule post-it lapper fylt med nyttige notater. En bak meg har tatt den helt ut, hun har ikke bare dekorert plassen sin, men også veggen over med bilder av kjæreste, barn, venner, ferieturer, egne malerier, avisutklipp, reklameplakater og så videre.

I sted ble lesesalens behagelige atmosfære satt fullstendig ut av balanse. En ferskis kom inn av døren. En ferskis er blant oss erfarne lesesalsittere ikke en fersk student, men en student som nettopp har fått utdelt en ny lesesalsplass. Det vi skulle beskue er hva vi erfarne lesesalsittere i de innerste sirkler kaller en lesesalsdåp. Som regel går dette mer eller mindre knirkefritt, men man vet jo aldri. Allerede etter et halvt minutt med leting etter sin plass bryter hun den første regelen; snakking. Nei, ikke forsiktig hvisking, men rett og slett snakking av typen innestemme som vi alle lærte på barneskolen at kun skal benyttes i gruppearbeidssituasjoner. En slik forseelse kan man kanskje komme seg unna med, men denne episoden avbrytes av at mobilen hennes ringer. Hun hadde kanskje glemt å skru av lyden? Ja vel, men dette er ikke en normal ringelyd med respekt for seg selv, dette er en høy skjærende sak med innslag av trommer og fuglekvitter. Samtlige fingre på lesesalen slutter nå å klapre på tastaturtastene. Fra alle kanter titter sinte øyne frem bak stabler av bøker. Nå skulle man kanskje tro at ferskisen forlot salen i panisk firsprang, men nei. Med hevet hode bryter denne jenta enda en lov; hun tar telefonen, prater høyt, og gjennomfører hele samtalen uten å forlate rommet.

Så nå sitter vi her. Stemningen er til å ta og føle på. Vi myser, vi skuler, men innerst inne vet vi alle hva som er realiteten. Hun ga faen.