tirsdag, februar 14, 2006

Ditt Spøkæls!

Jeg studerer et fag som bærer med seg en del fordommer. Faget heter Teater. Selv om jeg har aldri så lyst til å avkrefte disse fordommene, må jeg nok innse at bare den lille klassen jeg går i nå (inkludert meg selv) bekrefter over halvparten. Vi har hun som alltid går i flagrende gevanter, vi har ”gutten”, vi har hun som føler veldig mye om det meste, vi har hun som var han, vi har han som aldri dusjer, vi har hun som aldri blir ferdig med oppgaven fordi hun venter på den geniale ideen, og ikke minst har vi de som har overnaturlige evner!

De som har overnaturlige evner er en liten gruppe på tre stykker. De er kjempesnille mennesker alle tre, og jeg skal ikke stå på noen høy hest og påstå at de fleste overnaturlige opplevelser kommer av at man er i en eller annen fase av søvnen, men noen ganger må jeg bare innrømme at det blir litt for mye snakk om spøkelser som stadig vekk er på nattebesøk hos denne gjengen. Det kan virke som at det bare tyter spøkelser inn til disse personene så fort de er i et mørkt rom og skal sove.

Så var det her om dagen at vi hadde en pause mellom to forelesningsøkter. Jeg løp som vanlig rett bort til kaffetrakteren på kafeen, og kom tilbake til klasserommet før pausen var over. Det var bare de og jeg der. Det var de som hadde overnaturlige evner, og det var jeg som hadde elgsokker. Det var de som likte å drikke grønn te og diskutere de overnaturlige hjelperne sine, og det var jeg som liker å drikke kaffe og drepe dyr som jeg kan spise etterpå. De var de som trodde på spøkelser, og jeg som trodde på julenissen. Allikevel måtte de spørre meg om ikke jeg hadde opplevd at noen tok kontakt fra det hinsidige.

Først måtte jeg tenke hardt og lenge. Desperat prøvde jeg å presse frem ett eller annet minne, noe om en potteplante som snakket til meg eller noe, men det var forgjeves, så jeg tydde til en slags nødløsning:

”Vet dere hva jeg gjør når jeg møter et spøkelse?”

”Nei?? Hva da?”

(holder meg for ørene og lukker øynene)

”SPØKELSE SPØKELSE GÅ DIN VEI! DU FINNES IKKE MEN DET GJØR JEG!”

…(stillhet)…

…(pinlig stillhet)…

…og absolutt ingen syntes at jeg var morsom.

Lurer du på hvilken fordom jeg bekrefter? Jeg er ekstremt sarkastisk.

14 kommentarer:

Anonym sa...

Ha-ha! Morsom lesing for en tidligere teaterelev som kjenner igjen mange av typene! :D

Ullsokk sa...

hehe ...og hvilken fordom bekreftet du da? ;-)

Anonym sa...

Morsomt! :-)

Ullsokk sa...

ja nemlig! hvorfor kunne ikke du ha vært der og ledd da? WHY!?

Anonym sa...

Ullsokk: Jeg er ikke helt sikker. Jeg var en av de som lo høyt i kantina, og løp rundt og gjorde mye ut av meg. Antakelig fryktelig slitsom. ;)

Sorgenfri sa...

*ler*
Dette er kanskje et eksempel p� at noen ting er morsomere � lese om enn det er � oppleve dem selv...
:o)

Har dere noen hos dere med armyboots og blomstrete str�mpebukser?
(Jeg hadde klasserom ved siden av en dramaklasse, og der var det et par slike, uvisst av hvilken grunn...)

Ullsokk sa...

Røverdatter: ja da var du vel som meg da. en høy latter er en god latter!

Giraffen: blomstrete stømpebukser...hm... ikke i denne klassen, men sikkert da jeg gikk på vgs. ikke på meg, vel og merke...

Anonym sa...

Jeg var nok en av de med mønstrete strømpebukser (dog ikke blomstrete tror jeg), men ikke armyboots. Men Dr. Martens var godt representert i klassa, ja! He-he!
Akk ja, det var tider...

(Jeg kan for så vidt finne på og ha på mønstrete stømpebukser el. knestømper nå og jeg. -Men kanskje ikke like "voldsomme" som den gang.)

Anonym sa...

Ps: Latteren er fortsatt høy...

Anonym sa...

Haha! jeg var musikk,dans, drama elev og vi hadde også en del av typene, men i tillegg hadde vi den homoseksuelle, den lesbiske, marilyn manson-wannabe, naturvern fronten og jackass guttene ;)

(jeg var en av de som alltid gikk og sang på noe :P)

Ullsokk sa...

Røvern: mønstrete strømpebukser skal man ikke kimse av! på min vgs hadde folk mønstrete hår.

Colakork: ja, dem hadde vi noen av og. men vi hadde en hel gjeng som var: jeg er hetro-nei jeg er visst bifil-nei jeg er visst homo-nei faen det er jeg helt klart ikke og nå angrer jeg....

Igjen: jeg var ikke en sånn heller.

Anonym sa...

Hva med perfeksjonisten? -Som aldri ble fornøyd før vitnemålet var fylt med 6'ere? (Jeg er perfeksjonist på noen ting, men det var ikke meg!)

Ullsokk sa...

det var ikke meg heller gitt... hadde faktisk ikke så mange ekstreme på det punktet. hadde mange veldig flinke folk, men mest folk som ikke fattet hvorfor de ikke fikk 6 på teaterproduksjon pga selvinnsiktsdelen var for dårlig...

Ullsokk sa...

altså selvinnsikt var jo en del av karakteren i faget for de som missforsto meg på den