Å stikke fingern i halsen

I det siste har det kommet nok en ny listeting som har raida det meste av ED pluss mange andre blogger. Lista starter med en rekke spørsmål rundt hva man har gjort eller ikke gjort i dusjen, men så kommer det spørsmål om man noen gang har stukket fingeren i halsen og kastet opp med vilje. I min lille glansbildeverden er dette noe de færreste har gjort, og de som har gjort det er alvorlig syke og balanserer på kanten av stupet. Men så virker det som om det å stikke fingeren i halsen en gang i blant er noe de aller fleste har gjort?!

ED er etter min mening en magnet som tiltrekker seg et stort antall spiseforstyrra mennesker, så selvfølgelig kom det ikke som noen bombe at en del av disse skribentene hadde gjort det. Allikevel var det også en del som etter min mening er friske mennesker som også hadde tydd til denne løsningen når de hadde spist for mye. Jeg skal jo innrømme at jeg også har tenkt tanken en gang i blant når jeg ligger på sofaen etter å ha proppet i meg en stor middag og masse potetgull, dip og godteri, men jeg har liksom hatt en slags sperre som har stoppet meg. Dessuten klarer jeg ikke å kaste opp med vilje. Jeg har prøvd et par ganger når jeg har fått i meg noe jeg er allergisk mot, men har måttet gi opp og vente til kroppen spyr det opp selv, eventuelt fremskynde prosessen med et glass melk.

Jeg skjønner at det ikke er sykt å kaste opp med vilje en sjelden gang. Man har ikke automatisk bulemi av den grunn. Men er ikke de som gjør det redd for at det skal bli en vane? At det neste gang vil bli enda lettere å falle for fristelsen? Det hele virker jo så enkelt, og utrolig fristende må jeg innrømme, men er det ikke et eller annet ved det som er unaturlig og kanskje skadelig? Det er dette en liten stemme bak i hodet mitt roper når jeg leser sånt eller tenker tanken selv.

Men kanskje er det bare jeg som er for prinsippfast. Kanskje jeg fremdeles lever i min barneverden der alle er snille, glade og lever etter kardemommeloven. Jeg lever fremdeles i den tro at en utskeielse nå og da ikke vil føre til at jeg BANG fyker tre kilo opp i vekt over natta. Jeg lever fremdeles i den tro at kaloriene jeg får i meg på lørdager ikke veier like mye som de jeg får i meg på hverdager. Jeg ender fremdeles opp med å tenke at jeg heller får spise sunnere til uka hvis utskeielsene i helgen har gått over stokk og stein.

Jeg utvikler meg for sakte for samfunnet. Samfunnet er langt foran meg. Jeg liker meg godt i bakevja.